Offensiv 4-3-3

Jan Halvor Halvorsens inntreden som Starttrener foran 1999 sesongen medførte at laget umiddelbart begynte prosessen mot det som vi etter hvert håper skal bli et offensivt angrepsvillig og strukturert 4-3-3 lag med stabile prestasjoner på Tippeliganivå. Begreper som vinklingsspill og medløp, opprulling og overtallspill har blitt hverdagskost her nede hvor begrepet "makrellfotballen" har regjert i mange år.

Gjennom denne lille spalte vil vi gjerne formidle noen av våre tanker til publikum om hvordan vi vil spille fotball.

Vi er opptatt av roller og rolleutvikling og derfor vil det være naturlig at vi i første omgang gir en kort beskrivelse av hvordan vi vil at hver enkelt spiller skal "opptre" i sin offensive rolle i vårt 4-3-3 system.

Etter at landslaget skuffende ble slått ut av EM, har spillestildebatten naturlig nok skutt fart igjen. Det er mange meninger om landslaget spillestil, men vi trenere i Start er mer opptatt av hvordan Start skal spille fotball. I denne spalten vil vi gjerne si noen ord om hvordan vi tenker og hva som er grunnlaget for den filosofien vi etter hvert har valgt å kalle "Start-stilen".

Utgangspunktet er at vi først og fremst tenker på hva vi selv kan gjøre med ballen i laget Derfor er det naturlig at vi tar for oss de forskjellige fasene av spillet når vi selv har ball. Filosofien bak et såpass stramt organisert offensivt spill er at spillerne til enhver tid vet hvilke valgmuligheter som finnes. Dette gir trygghet, og trygghet gir kreativitet som igjen forhåpentligvis gir underholdning. Og vi vil gjerne underholde, men det er ikke alltid vi makter det. Ethvert angrep mot etablert forsvar begynner med en såkalt "frispillingsfase". I denne fasen av spillet dreier det seg om å spille fri en fra backfirer som kan bidra til å skape overtall lenger opp på banen. På fotballspråket kaller vi det gjerne "å ta med seg overtallet" bakfra.

Forklaring:
Alle lagene vi møter i Tippeligaen spiller i utgangspunktet med 2 (4-4-2) eller 3 (4-3-3) spisser. Dette medfører at vi i ballbesittelse alltid vil være i overtalt når vi forsøker å spille oss ut bakfra.

Medberegnet vår egen keeper vil vi altså i denne fasen av spillet enten være 5 mot 2 eller 5 mot 3. Dette må vi selvfølgelig prøve å utnytte, spesielt med tanke på at vi ellers på banen er i undertall. Lykkes vi med dette og klarer å spille fri en fra backfirer som kan avansere opp i banen, kommer vi til den såkalte "oppspillsfasen". Her har jo vi som hovedregel at ballen skal vinkles inn på egen halvdel og ut på motstanders halvdel. Alt dette skjer etter bestemte bevegelser eller såkalt samhandlingsmønster.

Å spille medløp er veldig viktig i denne fasen og derfor er det naturlig at neste fase kalles "medløpsfasen". Denne fasen dreier seg mye om å skaffe rom som senere blir brukt til medløpspasninger. Her er det viktig at bevegelsene blir gjort til riktig tidspunkt, og at bevegelsene i forkant av pasningen er gode. Spiller vi medløp, så setter vi samtidig fart på medspiller med pasningen, og det er spill etter vårt hjerte. Ofte i denne fasen opererer vi mellom motstanders backfirer og midtbane. Vi befinner oss i det såkalte mellomrommet, og da kommer vi over i den fasen av spillet som skiller klinten fra hveten, nemlig "gjennombruddsfasen Også i denne fasen av spillet har vi klare samhandlingsmønstre å gå etter. Ofte tar man seg ikke god nok tid i denne fasen og da kan det være godt å ha et innarbeidet mønster som utgangspunkt. Vi vil jo gjerne oppnå totalgjennombrudd, noe som gjør at vi bryter gjennom motstanderens forsvar og skaper målsjanse og aller helst scorer.

-Bård Wiggen