Start-legenden

Dønnestad våren 1973: For første gang får hele fotball-Norge stifte bekjentskap med Svein ”Matta” Mathisen. Start har rykket opp i toppserien og spilt 1-1 i en treningskamp mot Stabæk. Sportsrevyens Knut Th. Gleditsch intervjuer en åleslank mørkhåret 20-åring om den forestående sesongen:

- Vi tar de på teknikken, lyder det kjapt fra den munnrappe sørlendingen.

Og slik ble det. Med ”Matta” i spiss var Starts varemerke lett og teknisk fotball helt til den høstdagen i 1989 da vrengte av seg den gule og svarte drakten for siste gang. Egentlig hadde han lagt opp året før, et bein som kranglet var årsaken til det.

Men uten Svein på laget ble 89-sesongen svært vanskelig. Svein var sammen med Tor Helge Stensland assistenter for hovedtrener Karsten Johannessen. Etter en skral vårsesong startet operasjon overtalelse for å få 36-åringen im i manesjen igjen.

- Jeg gjør comeback av kjærlighet til Start. Klubben er i krise – da stiller jeg opp, erklærte Svein. Og mot Molde kom han på banen igjen i en kamp som egentlig burde huskes aller mest fordi en annen Start-yndling, Erik ”Myggen” Mykland fikk sitt store gjennombrudd, 17 år gammel.

Men også i denne kampen var fjernsynslinsene rettet mot ”Matta” som drev med oppvarming mens lagkameratene kjempet på gresset. Svein kom inn og det ble 2-2. I neste kamp mot Lillestrøm scoret Svein, det var nok til ett poeng og stilnet skeptikerne som ikke var sikre på hvor smart det var å be om Mathisens tjenester igjen. Poenget var så viktig at det til sist bidro til å redde Start fra nedrykk.

Driblinger og mål
Allerede i 1970, før han hadde rukket å bli 17 år ble Stadion-publikum presentert for en ungdom som skilte seg ut med røde fotballsko og hårbånd for å holde krøllene unna. Fædrelandsvennen var ikke like begeistret for Mathisen, og mente at han burde vært satt ut av laget for å oppnå større tyngde og effektivitet i angrepet. Svein kvitterte på kritikken med å score to mål i neste kamp, og med økende selvtillit viste han driblinger som ingen Start-spiller før ham.

Gull verdt
Men gjennombruddet som spiller kom i 1973-sesongen, og allerede i seriestarten (1-0 over Skeid) ble Svein av kommentatorer karakterisert som gull verdt. Og for Start endte sesongen med bronsemedalje, den første i klubbens historie. ”Matta” ble tatt ut på pressens lag som skulle møte landslaget på Ullevaal, og sørget for å bli matchvinner med sin 1-0 scoring. Dermed ble han ungdomslandslagsspiller, det første steget mot en karriere på landslaget som endte med gullklokke og 25 landskamper 11 år senere. Sted: Parken i København og ansvarlig for uttaket av ”Matta”, landslagstrenerer Tor Røste Fossen, Starts trener fra 1975 til 1977.

Sveins betydning var likevel større for Start enn det norske landslaget. Men i landslagstroppen knyttet han vennskap med spillere som han dro med seg til Sørlandet og den svarte og gule drakten. Helge Skuseth fra Skarbøvik og Steinar Aase fra Brann ble viktige lagkamerater da Svein toppet sin klubbkarriere med seriemesterskapene i 1978 og 1980. Og ikke minst Trond Pedersen, Stein Thunberg og Sven Otto Birkeland, ”Borkis” og ”Matta” er antakelig de største driblefantene som noensinne har Start-drakt på seg. Birkeland ble matchvinner da gullmedaljene ble sikret 15. oktober i 1978. (Bildet over er fra kampen mot Brann i Bergen i 1978. Da måtte Matta finte bort bikkja i tillegg til Brann-spillerne)

Sørlandet var i mange år omtalt som fotballens mørke fastland, men med Svein i spissen hadde Start fem landslagsspillere: Pedersen, Skuseth, Thunberg og keeperen Roy Amundsen.

Festen
Da Rosenborg ble slått 4-3 og seriemesterskap nummer to var et faktum to år, var Svein Mathisen på toppen av sin karriere. Men denne kampen blir likevel overgått av en kamp som publikum ikke ønsket skulle ta slutt. Viking ble rundspilt etter alle kunstens regler og slått 6-1, vikingene største tap på 12 år. ”Matta” var i et sjeldent lekehumør den høstdagen. Han prøvde å overtale sin gode venn i Viking-målet, Erik Johannessen, til å spille ballen ut til seg, så skulle han love å trille den tilbake til keeperen. Den avtalen våget ikke vikingen å inngå med skøyeren fra Kristiansand, som i ettertid alltid forsikret at han ville holdt sitt løfte.

Legenden
Da Start hadde slått Bryne 3-1 i kamp om opprykk til eliteserien på Stavanger stadion i 1988, stod en 74 år gammel mann og ventet i en halv time for å overtale Svein til å fortsette karrieren. Reidar Kvammen fra Norges berømte bronselag fra de olympiske leker i Berlin i 1936, ville ikke gå hjem før ham hadde snakket med Svein og bedt han ta ett år til på banen.

- Matta kan ikke finne på å legge opp nå. Han er en fargeklatt vi trenger i norsk fotball. Matta er en av de få som kan slå utsøkte pasninger, sa Kvammen til Fædrelandsvennen.

Sveins liv som profesjonell spiller i utlandet ble med noen korte måneder i skotske Hibernian, sammen med Vikings Isak Arne Refvik. Hjemmekjære Svein ville tilbake til Sørlandet, men dersom han hadde ønsket kunne han ha slått til på tilbud fra både gresk og fransk fotball.

- Jeg hadde noen grekere hjemme hos meg, men takket nei til lederne fra Apollon, fortalte Svein sommeren 1982

Året før var det franske Le Havre som ville ha Start-spilleren og lagkameraten Steinar Aase, men da var Starts forlangende så høyt at franskmennene trakk seg. Kravene til Mathisen og Aase hadde derimot Le Havre akseptert.

- Er det en myte at Start er et teknisk lag? Spørsmålet fikk Svein Mathisen i et intervju med Fædrelandsvennen?

- Det er en sannhet, ingen myte. Start står for lett teknisk fotball. Angrepsfotball. Det har noe med byen å gjøre. Naturen og sørlendingens lynne er det som gir den lette og tekniske fotballen. Av samme årsak er Lillestrøm eksponent for noe annet, som ikke er lett og lyst, svarte Svein før sesongstarten i 1983.

Om han kunne – ville han antakelig svart det samme i dag!

Av: Helge Stavik, pensjonist og tidligere leder i sportsavdelingen i Fædrelandsvennen
Foto: Knut Uppstad

28.01.2011 kl. 12:15