Sesongen 1997 oppsummering
IK Start hadde opprinnelig som mål for sesongen 1997 å etablere laget i tippeligaen snarest mulig, dvs i løpet av 2-3 års horisont. Med et ungt og meget ferskt lag, var hovedmålet likevel å holde plassen i 1. divisjon. Etter en knallstart på våren ledet laget lenge 1.divisjon og klarte å sette klubbrekord i antall spilte obligatoriske kamper uten tap.
Skeptiske tunger, som før sesongstart trodde det gikk mot en snarlig nedgang til 2.divisjon etter frafallet av spillere etter 1996-sesongen, stilnet av. De unge guttene viste seg tilliten verdig og klarte å holde oppe lagmoral og spilte til tider meget godt. Mange av spillerne har virkelig vokst med oppgavene opp gjennom sesongen!
Men så kom skadene og de gule/røde kortene.
En meniskskade og to benbrudd satte sine spor.
Nøkkelspillere ble satt ut av med den følge at vi ikke fikk den ventede utviklingen.
Tom Berhus, ulykkesfugl
Derfor begynte det å se farlig ut på slutten av sesongen. Med vanskelige motstandere igjen og store muligheter til nedrykk.. Skeptikerne så ut til å få rett likevel.
Inntil serielederne kom til stadion . Og ble sendt hjem igjen som "partielle" slakt, uten poeng. Atter en gang hadde guttene reist seg og vist at de kunne hvis de ville.
2-0 seieren over Vålerenga er vel noe av det største laget har prestert i sesongen 1997.
I siste runde mot Bryne øynet optimistene en mulig kvalikplass for opprykk til elite serien..
Krister Isaksen, årets kortspiller
Det gikk dessverre ikke, men det var nære på. Ett eneste, fattig mål skilte fra kvalikplass da serien omsider var ferdigspilt. Som vi har sagt før, tror vi dette var bortimot et optimalt resultat for klubben. Nå får de den tiden de trenger til å forsterke laget. De langtidsskadede nøkkelspillerne kan komme seg på bena igjen, sterkere og bedre enn før. Laget vil være mer erfarent, og sjansene for å klare seg i eliteserien ved eventuelt opprykk vil være adskillig større.
Vi venter med spenning på neste sesong, og kommer til å følge utviklingen nøye gjennom vinteren.
