Tilbake til barndommen!

Merkelige greier, men slik er det.

Derfor blir årets fotballsesong tiden da minnene fra gamle dager spretter fram.

Gerhardsen

Fotballsesongen 2017 blir som den gang på 1950-tallet, da Einar Gerhardsen var statsminister, russerne skjøt opp Sputnik 1 og noen år før fjernsynet kom.

For 2016 ble for Start som i brettspillet  monopol - rykk tilbake til Start.

Lokale rivaler

Derfor er vi havnet blant gamle travere fra femti-tallet. Nå blir igjen kampene mot aust-egder våre mest rivaliserende oppgjør.

Derfor kommer navnene på mine første fotballhelter i Start helt fram på netthinnen,  Ivar Bøe (kaptein med pondus), Rolf Rolf (falmete bukser), Rolf Lie (glinsende bukser), Leif Grundetjern etc, etc.

Jerv som vi mest omtalte som et dyr hadde storspillere som Levi Seland, Arne Nana Olsen (514 kamper), Reidar Berg (slakter og 463 mål) og selvsagt Johan Svennevig (goalgetter som kom til Start).

Arendal eksisterte ikke på den tid. Da var det Grane, stiftet i 1902, samme år som Norges fotballforbund). De hadde Kristian "Kickan" Zachariassen. Jeg kårer han til Aust-Agders beste fotballspiller på den tiden.  Jeg tror han fikk B- eller U landskamp. Men er tålig sikker på at han jobbtet med sluker og fiskestenger på Sølvkroken. Dessuten husker jeg så vidt driblesterke William Rose.

Det  var disse lag pluss Sørfjell, Vindbjart, Donn, Vigør og Flekkefjord det dreiet seg om på den tiden. Sørlandet var fotballens mørke fastland. Så stakk Start fra og Aust-Agder ble fotballens mørke fastland. Jeg vil kalle det beksvart i 50 år...

Men nå er Aust-Agder bedre enn Vest-Agder med sine to mot ett lag i nest øverste divisjon. Et argument for å slå sammen fylkene?

Eliteserien

Mye dreier seg nå om lå bli best i landsdelen. Men mest dreier det seg om komme opp et hakk til eliteserien.

12 poeng mot Jerv og Grane i år vil være helt fortreffelig, men det handler akkurat like mye om å ta poeng fra de 13 ande lagene i divisjonen som svært få har snakket om å så langt.

Det som en eldre herremann fra Vennesla har registrert i år er imidlertid at det er en helt annen giv. Optimismen råder. Det snakkes fotball igjen, og jeg ser at det selges sesongkort som aldri før. Jeg tror det kan bli gøy.

Forsesongen har vært prima. Seks seire og en uavgjort på sju treningskamper virker oppløftende.

Men det deles ikke ut poeng før i april. Så vi skal heller ikke i år selge noe skinn før bjørnen er skutt. Likevel vi må på lov til å være optimister. Det er tross alt bedre å vinne enn å tape kamper (også i løpet av vinteren).