Med selvtillit i isødet

Det hele var så fortjent, og akkurat nå er vi på tross av skader uovervinnelige i årets OBOS-utgave.

Men da jeg 95 min tidligere koblet på Eurosportplayer hjemme i Krigen på Strai, skjønte jeg at det er OBOS det er snakk om. Åpningsbildet kunne minne om rammene rundt en bedriftskamp på Svalbard eller en kunstgressbane som var manipulert inn på polpunktet.

Ingen hadde blitt overrasket hvis en isbjørn hadde traska langs langsida på arenaen i 2.  Omgang. To hundre mil hjemmefra i en snøhulelignende arena fant jeg ikke tilskuere i TV-bildet i det hele tatt. Den eneste fornemmelsen av menneskelig liv var sangen til en herlig gjeng med Startsupportere. Jeg lurte lenge på om jeg hadde hørselsforstyrrelser etter noen ukers sykeleie, men jeg får nå bekreftet at vi hadde blodfans i isødet. En inspirasjon for Startsupportere som sliter med å komme seg ut av sofaen på Lund over Teglverksveien og inn på Sparebanken Sør Arena.

På en dag som denne blir vi minnet så inderlig om at vi ikke spiller i landets øverste divisjon. Kan vi ikke håpe at det er siste gang vi spiller på denne arenaen? Det var OBOS i ett og alt.

Hva tar vi så med oss hjem? Hva skal Steinar, Andreas og Øyvind bygge videre på denne uka?

Først og fremst seieren, to nye scoringer og tre poeng på bortebane. For etter et brudd på egen banehalvdel i første omgang tar Vorthoren tak i ballen og frispiller Børufsen. Det perfekte touchet. Børufsen krummer nakken før ballen fyker forbi Tromsdalens keeper og i underkant av tverrliggeren og ut. Aase værer retur og kaster seg fram like vakkert som Olav Hansson, stilhopperen fra Røa, gjorde det under VM i Oslo i 1982.

Vi styrer kampen og pasningene sitter.

Tromsdalen scorer mot spillets gang, men mot slutten av kampen er det som om sluttresultatet står skrevet i snøen på TUIL Arena. Vi fikk kjenne på overtidsgleden. Scoringsglede på overtid! Vinnerviljen boblet i hele kroppen til Tobias Christensen. Hellemyr-gutten gjorde et rykk, ble felt og kapteinen på skuta ekspederte ballen sikkert i mål. En vanskelig trepoenger på bortebane var sikret.

Hva har skjedd denne vinteren på Sparebanken Sør Arena. Har selvtilliten, fellesskapsfølelsen og lagånden sneket seg inn gjennom maratonporten eller har den alltid vært der og plutselig bare vokst.

«Tillit skapes ved at den tas i bruk,» sier den tyske forfatteren Bertolt Brecht. Og med et grundig treningsarbeid i vinter fikk vi alle oppleve hvordan Vorthoren tok tilliten i bruk mot Åsane forrige helg ved å score tre mål, Børufsen tok selvtilliten i bruk ved å fyre av en suser, Wichne tok den i bruk ved å forsere mellom to forsvarere, Christensen tok den i bruk ved å utfordre forsvareren til et avgjørende straffespark og Boujar tok den i bruk ved å redde alt uten en perle av et frispark.

Det er ingenting som smitter mer enn når lagkamerater tar tilliten i bruk! Spillerne kommer hjem fra Troms med selvtillit som flyter vilt i hele troppen. Denne selvtilliten omformes til en lagånd som gjør oss klare til nye ekspedisjoner langs polarsirkelen og til starten på ferden mot Ullevaal.

Tillitsbegrepet har mange nyanser.  Fornyet tillit er to vakre ord, og Daniel Aase fikk nettopp det etter den fantastiske oppvisningen mot Åsane.  Han brukte den ved å stupe inn 1-0.  Tilliten gjenvinnes og motivasjonen er større enn noensinne nettopp fordi Pedersen har tro på at Aase på ny vil utgjøre en forskjell.

Per Fugelli sier: «Tillit er menneskets følelse av at andres godhet, ærlighet og dyktighet er til å stole på.

Er det ikke nettopp det som skjer nå. Med snø og is på alle kanter, spisser på skadelista og høye forventninger om seier så står Heltane sammen og stoler på hverandre og hverandres ærlighet, dyktighet og godhet.  De vet at lagkameraten vil gjøre dem selv gode, de blør for hverandre og innsatsen er ærlig og varer helt til dommeren blåser av kampen.

Nå blir det cupfest i Randesund før Evjen pakker til ny ekspedisjon i nord. Toppkamp mot Bodø-Glimt. Men med en uke i ”syden” vil vi garantert løpe ut på Aspmyra ”uden frykt i øyane.”

Aust-egdene sliter, men akkurat nå trenger vi ikke forholde oss så mye til dem. De skal tidsnok få kjenne at det er storebror som bestemmer på Sørlandet.

Heia Start!
André