«Matta i flomlysets minnebok…» - sangen som rørte en fullsatt sal
Det var helt stille i Teateret da Lillian Magrete Ringøen sang Asbjørn Arntsens nyskrevne sang om Svein Mathisen, «Matta i flomlysets minnebok…», på revyen «2x45» sist lørdag. På scenen er f.v.: Bjørn Ole Rasch (musikalsk leder), Rolf Kristensen (gitar), Jan Inge «Jango» Nilsen (trommer), Per Elias Drabløs (bass) og Asbjørn Arntsen (piano). Trond Tellefsen spilte keyboard, men er ikke på bildet. (Foto: Tor Erik Schrøder).
Mange ble rørt da Lillian Magrete Ringøen var vokalist på den nyskrevne sangen om Svein Mathisen, «Matta i flomlysets minnebok … », på Start-revyen «2x45» sist lørdag. Asbjørn Arntsen sier det var en sterk opplevelse å skrive teksten, og være med og fremføre den.
- Ja, det var sterkt for meg å spille under en så ladet atmosfære i salen, fylt av stillhet, og med den nydelige billed-kavalkaden på lerretet fremme. Jeg måtte konsentrere meg sterkt, og holde samspillet med bandet i gang, skjerpe meg, og fremfor alt støtte Lillian som sang så vakkert. Gjøre henne trygg og gi henne det kompet hun fortjente, sier Asbjørn, og fortsetter:
- Jeg må være så beskjeden å si at mange har sendt meg mail og SMS og takket for sangen. For måten de plutselig så igjen Svein i deres egen indre minnebok. Det er gjenkjennelse og glade minner i sangen. Flere merket seg stillheten da vi fremførte den, hvordan musikken og fremførelsen fylte Teateret med ettertanke og takknemmelighet for Svein og hva han ga oss. Flere har sagt rett ut at tårer presset seg fram, men at det ikke gjorde noe på en kveld som denne.
Sendte teksten til Sveins familie
Det var Andre Vaaler og Ivar Kirkhus som spurte Asbjørn om han kunne skrive en sang om Svein, som gikk bort så altfor tidlig, 27. januar 2011, bare 58 år gammel. 663 kamper, 327 var seriekamper, spilte han for Start mellom 1970 og 1989. Ingen har flere. Asbjørn sier han brukte lang tid på teksten før han var fornøyd med den, at det var 10-11 utkast som endte i papirkurven.
- Jeg sendte teksten til Sveins enke, Nancy, og barna hans, Jesper, Ingrid Marie og Anne, og fikk bare varme tilbakemeldinger. De var på forestillingen alle sammen, det samme var Sveins bror, Kåre Petter. Det betydde mye at familien tok imot den slik de gjorde.
- Så fikk du Lillian Magrete Ringøen til å synge den …
- Lillian er nyutdannet lærer som jeg har hatt som student, og som også har vært med i en stor rolle i julemusikalen min «Like til Betlehem». Jeg ønsket at hun skulle synge sangen fordi jeg visste at hun ville gjøre den akkurat så mykt og vart som den fortjener, sier Asbjørn, som hentet melodien fra Andrew Lloyd-Webbers berømte musikal «Cats».
- Det er en vakker melodi som jeg alltid har hatt en forkjærlighet for. Den er var og rolig og fremfor alt melodiøs med gode akkorder, for å bruke et faguttrykk. Jeg ba kapellmester Bjørn Ole Rasch om å spille piano til sangen den kvelden.
- Svein var en god venn
Asbjørn Arntsen og Svein Mathisen bodde i nærheten av hverandre i ungdomsårene på 60-tallet, ikke langt fra Kristiansand stadion.
- Svein, som var et par år yngre enn meg, oppdaget jeg tidlig som en livlig og dyktig spiller. Han var lett å bli kjent med, og hadde et offensivt og smittende humør. Jeg husker jeg satt på rommet hans omtrent en hel natt og hjalp ham med musikkteori som han skulle opp til eksamen i dagen etter, smiler Asbjørn, og legger til:
- Helt fra debutsesongen på A-laget i 1970 og til han spilte sin siste kamp i 1989, var vi stadig i kontakt og oppsummerte kampene og ikke minst scoringene hans. Iblant også på butikken hos Karsten (Johannessen). Så var det jo gullene i 1978 og -80 som sveiset oss sammen ekstra sterkt, Svein og Trond (Pedersen) særlig, da vi skulle igang med Gullkassetten høsten 80. Så traff jeg kona hans, Nancy, på Lærerhøgskolen her, som vikarlærer i musikk og ble kjent med henne også.
- Så gikk Svein bort så altfor tidlig …
- Ja, jeg fikk jeg æren av å spille ham inn i garderoben for godt, på orglet i en fullsatt Kristiansand Domkirke i januar 2011, sier Asbjørn, og legger til:
- Svein var for meg en god venn, en ekte gladgutt med mange flotte menneskelige egenskaper som brakte smilet og sin friske frimodige væremåte inn på matta. Han som hadde mange av sine hardeste motspillere som sine gode venner, og som ikke gikk av veien for å fleipe og godartet vågalt kommunisere med enkelte dommere underveis i kampene. Og gjerne etterpå også.
Matta i flomlysets minnebok …
Melodi: Gus, the Theatre Cat - Fra Cats av Andrew Lloyd-Webber En tanke fritt bearbeidet)
Scenen er tom - Teppet gikk sakte ned.
Et flomlys ble slukket i tiden et sted.
Vi blader ærbødig i minnenes fil
mens vi fremkaller bilder med farger og smil.
Vemodig? Jovisst! Svein han tente en gnist
som gav håp og som trøstet når dagen var trist.
Han begeistret, og ga’ det vi helst ville ha: Offensiv angrepsfotball, han slo aldri a’
på hælspark og driblinger, full karusell. Et stim i bevegelse - Ekte makrell … !
I manesjen stod Karsten, og kapteinen var Trond.
Hvem hadde vel trodd på et eventyr sånn?
To serie-gull - Cupen lyktes vi minst.
Sølv og bronse ble regnet som trøstegevinst.
Muligheter i fleng, men margin’an er små -
Cupfinalen på Ullevål svant i det blå.
Optimist, godt humør, alltid i full Vigør (!) Det var aldri no tvil, Svein var stjerna i sør.
Et samlingspunkt var han og ble han i Start: Nummer ni, Svein Mathisen i gult og i svart.
Mange landskamper, Gullklokka - Scora med glans!
Klubbrekorden for kamper og mål, den er hans.
Matta spilte no’n ‘måner’ i Skottland som proff.
Så blei lengs’len for stor etter brunost og loff.
Kom seg hjem i en fart. På med gult og med svart.
Sto til tjeneste atter for byen og Start.
Seriegull nummer to var i boks, da med ett ble det laget en gullforgylt seiers-kassett.
Med Karsten og Bjørge - Otra boys, Gunder T - Wenche Myhre og Bjøro. En mega sukksé!
Bankers på straffe!! - Ja, hva kunne vel han!?
Takla engang en Rottweiler, innleid av Brann!
Fossa frem mens han gav oss sitt bredeste smil.
Hippe brassespark, Start-vipp, med tyve i stil!
Han fikk frimerke titt, ganske mange iblant,
men han finta de vekk til en helt annen kant.
Og, få er forunt slik som Svein, å si stopp mens han enda var ønsket og elsket, på topp!
En merkestein er du og blir du i Start: Nummer ni, kjære Matta i gult og i svart.
Scenen var vår, men da teppet gikk ned ble det tent tusen flomlys et helt annet sted.
Takk for seire og tap, minneboka er full!
En gang, Svein - skal vi drible - på Naturgress - Av gull…!
