Pratesyke spillere
I tøffe treningsøkter gir spillerne alt - både med beina og munnen.
- Jeg sier ikke så mye utenfor banen, men når jeg kommer på på feltet så greier jeg ikke å tie stille. Sånn er det bare, sier Rune Nilssen.
Han dirigerte laget sitt og brølte beskjeder i likhet med de fleste andre spillerne. Såpass hardt tærer det at stemmebåndene får seg en liten trøkk.
- Jeg trenger de 2-3 timene mellom treningene for å få stemmen skikkelig tilbake, sier Rune Nilssen.
Det viktigste er hele tiden å vinne. Derfor fortsetter noen å bruke stemmen også etter gjennomført trening. I går benyttet for eksempel Clarence Goodson og Ole Martin Årst anledningen til å sende noen meldinger til de andre spillerne da laget deres ble opplest som vinnere.
Men enda mer pratsomme var de underveis i treningen. Ikke alt som sies hører hjemme på trykk...
- Vi prater mye og noen ganger kommer det en del dumt ut, sier Årst.
Nordlendingen er samtidig så skvær at han trekker noen av uttalelsene fra kampens hete.
- Jeg ba Knut Henry ryke og reise, men det går jeg tilbake på. Når jeg tenker over det så var det nok ikke frispark i det hele tatt!
Selv om de stygge glosene får mye plass så er det mange morsomme kommentarer. Spesielt når man er på vinnerlaget. For det som preger brølinga er et inderlig ønske om å vinne. Vant gjorde Kleiven, Goodson, Hæstad, Runar og Årst sitt lag.
- Nå skal vi på det blå laget ha bankett med champagne og jordbær utover kvelden. Vi var underdogs, men vant suverent, gliser Ole Martin Årst, mens Bernt Hulsker på gult lag sitter i bilen og rister på hodet.